Etter noen dagers varierende nettverksproblemer er vi tilbake. Vi forlot et iskaldt Zaragoza og bega oss til en liten landsby rett i utkanten. Der møtte vi Eva, som viste oss et minnesmerke over åtte fagforeningsmedlemmer som ble henrettet i Francoregimets første dager. Evas bestefar var leder av fagforeninga og byens demokratisk valgte borgermester, og var en av de åtte som ble henrettet og lagt i en massegrav. Flere familiemedlemmer av de andre som lå i samme grav var også møtt opp, en hadde endog med seg republikkens flagg. Eva holdt en apell, simultanoversatt av Tanja, så ble Til Ungdommen avsunget. Det var en meget emosjonell og verdig seanse. Deretter dro vi ned til kirkegården hvor fagforeningsmedlemmene nå ligger begravet, hvor det ble dratt i gang en flott tospråklig versjon av Internasjonalen.
Vi sitter nå i bussen i retning Madrid, og stemningen i bussen er upåklagelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar